Er Uno helt ut?
Hvem husker vel ikke alle rundene med Uno man spilte som barn, med venner og familie. Det ble til og med arrangert turneringer, og alle fra 5-15 kunne være med. De yngste skjønte kanskje ikke stort, men de fikk være med på moroa. Og morsom var det.
Spillet i seg selv er ikke så veldig gammelt, men er nok en avart av det vi kjenner som ”vri-åtter”. Det kortspillet spilles jo med vanlige kort, mens Uno kom med helt nye kort, og til og med noen spesial-kort. Så da det kom på markedet for over 40 år siden, ble det med ett en kjempesuksess. Det var noe nytt med det artige figurene på kortene, og noe helt annet enn folk var vant til. Så man skulle tro at en runde Uno i dag også var mulig, selv for curlinggenerasjonen. Hvis noen orker å legge ut kortene for dem kanskje?
Men kanskje er det ting som kan få de unge med på litt gammeldags moro. Ser man på reglene skal det ikke være noe problem å forstå, og dersom tall-kortene skaper problemer for de unge, kan noen litt eldre (altså alle over 30 år) med matematikkunnskap hjelpe dem med de kompliserte utregningene.
Uno krever 2 til 6 spillere
Får man samlet 2 til 6 spillere kan kortspillet Uno bli ganske så underholdende. Som i andre kortspill er det om å gjøre å bli kortene først. Alle spillerne får 7 kort, mens et kort blir liggende med framsiden opp. Resten av kortene samles i en bunke med baksiden opp.
I prinsippet skal nå spillerne legge ut kort etter tur. Hvem som begynner må avgjøres på forhånd. Det finnes fire farger i spillet, blå, gul, grønn og rød. Man har de vanlige kortene som er tallkortene. Disse går fra 1-8. De forskjellige fargene har også noen spesielle egenskaper. De egenskapene er:
*Hopp over, det vil si at neste spiller må stå over runden og får ikke lagt ut.
*Snu, og turen går over til den som la før spilleren som la snu-kortet, fordi snu betyr at retningen skal endres.
*Skifte farge, denne kan man legge på dersom man ikke har kort i den fargen som ligger øverst, eller har mange kort i en farge.
*Trekk inn 2 kort, det sier seg selv, neste spiller må trekke inn to kort fra bunken.
*Skift farge og trekk inn 4 kort, en ekstra utfordring for neste spiller.
Så når spillet er i gang, kan man legge helt til det gjenstår et kort på hånden. Den som eventuelt klarer det, må huske å si ”Uno” høyt, slik at alle hører det. Og får den mulighet til å legge på det siste kortet, ja da har spilleren vunnet. Klarer man ikke å legge på kort, fordi man enten ikke har riktig farge, samme tall, eller noen spesial-kort, ja da må man trekke inn opp til tre kort.
Ganske så underholdende og artig på en hyttetur eller rundt et bord der venner og familie samles.
Det går an å spillet kortspillet Uno med poeng, dersom man spiller flere runder. Sitter man igjen med kort, noe som ikke vinneren gjør får man straffepoeng. Hvordan man velger å fordele straffepoeng, kan man velge selv, men en måte er å gjøre det slik:
*Tallkortene har sin tallverdi
*Hopp over kort er verdt 10 poeng
*Snu-kortet er verdt 15 poeng
*Trekk to kort er verdt 20 poeng
*Vri-kort er verdt 25 poeng
*Vri og trekk 4 er verdt 50 poeng
Den som sitter igjen med mest poeng etter kveldens Uno-runde har tapt. Man kan også gjøre det så enkelt at den som taper runden må stokke kortene til neste runde.
Om Uno er helt ut eller ikke, kan vi ikke vite helt, men at det er internett og data som opptar unge mest er kanskje ikke å komme unna. Da er det fint at man kan spille Uno online på både mobil, nettbrett og datamaskin.
