Faro – Verdens eldste kortspill
Du kjenner sikkert til både blackjack, bridge og poker, som den dag i dag er populære spill på mange online casino. Dette er kjente og populære kortspill, men har du noen gang hørt om Faro? Faro, eller Farao/Farobank, er et kortspill som stammer fra 1600-tallets Frankrike. Dette kortspillet spilles med flere spillere og en som er banken. Det spilles med en eneste kortstokk, og det er ikke noe tak på hvor mange spillere som kan være med på hver runde. Du vinner eller taper når kortet banken snur matcher kortene som allerede ligger med billedsiden opp.
Faro var et svært populært spill i sin tid, og det skyldtes nok både at det var lett å lære seg reglene samt at det hele gikk fort. I tillegg hadde det bedre odds en mange andre spill. Kortspillet Faro ble veldig populært i USA på 1800-tallet. Populariteten varte helt til poker kom, og ble det foretrukne kortspillet.
Et kortspill med franske aner
Den aller tidligste informasjonen vi har om Faro stammer fra den sørvestlige delen av Frankrike og den tiden da Ludvig den fjortende var konge. Spillet ble forbudt i 1691, men dukket så opp igjen før det ble forbudt på nytt. Spillet var også populært i England gjennom hele 1700-tallet. Slik vi allerede har nevnt, var det de enkle reglene og gode oddsen som gjorde spillet populært. Spillet ble til og med nevnt i et brev til den britiske politikeren George Selwyn i 1752.
På 1800-tallet tok Faro turen over Atlanterhavet til USA. Der ble det spilt i så å si alle spillehaller frem til 1915. Dette var det mest populære kortspillet, og selv under den amerikanske borgerkrigen fantes det over 150 spillehaller der du kunne ta en omgang eller to med Faro.
Tyskerne hadde sin egen variant
Tyskerne hadde sin egen variant av Faro. Det ble spil med kun 32 kort, og gikk under navnet Deutsches Pharao. Spillet eksisterte fra rundt 1810 og helt frem til 1975.
En tiger med i spillet
De tidligste kortstokkene som ble brukt til Faro var dekorert med en bengalsk tiger. Dermed kalte amerikanere gjerne spillet for «bucking the tiger» eller «twisting the tiger’s tail». Dette førte til at de stedene der spillet var spesielt populært ofte ble kalt «tigerbyer». I noen av spillhusene hang det en tiger i vinduet. Det var den tidens måte å fortelle alle forbipasserende at de her kunne komme innom og spille en omgang eller to med Faro.
Slik spiller du Faro
Faro ble, slik vi har nevnt tidligere, spilt med én kortstokk. En av spillerne er banken, og det er ingen begrensning på hvor mange spillere som kan være med. Spillerne kjøpte «sjekker» fra banken, som hadde ulik verdi. Selve bordet var ovalt, dekket med grønn filt. På toppen av bordet stod et brett, der en av korttypene, vanligvis spar, stod oppstilt i stigende rekkefølge. Deretter la hver av spillerne en innsats på et av kortene på dette brettet. Det var mulig plassere en innsats på flere kort samtidig.
Kortene ble stokket og plassert i en såkalt sko. Det første kortet ble fjernet, og dermed var det 51 kort med i spillet. Deretter ble det trukket 2 kort. Det ene var bankens kort og ble plassert på høyre side. Det andre var spillerens kort, og ble plassert til venstre.
Kritikk, juks og skandaler
Det gikk med Faro som det opp gjennom tidene har gått med de fleste spill der folk kan vinne og tape penger – kritikken kom. Mange mente at dette spillet ødela familier og sendte menn ut i fattigdom.
Årsaken til mye av kritikken kom da ryktene om juks begynte å gå. Boksene som banken, altså huset, skulle trekke kort fra, var ofte rigget. Dette ble så utbredt at det etter vært kom advarsler om at det ikke var mulig å spille Faro uten å bli snytt. Spillet og juksingen havnet til og med i høyesterett i 1803 og 1835. Faro ble spilt helt frem til 1985.
Populært blant kjendiser
Casanova, som levde på 1700-tallet, var berømt for sin hang til å spille Faro. Han nevner spillet ofte i sin selvbiografi. Den prøyssiske offiseren og forfatteren Friedrich Freiherr von der Trenck, som også levde på samme tid som Casanova, nevner spillet i sine memoarer. Den britiske politikeren Charles James Fox var også en forkjemper for Faro, som han foretrakk fremfor noe annet spill. Selv den berømte Wyatt Earp fra 1800-tallets Amerika spilte Faro, og John «Doc» Holliday, hadde faro som en ekstra kilde til inntekt.
